Kognitiv læring: Fordeler, strategier og eksempler

Kognitiv læringsteori fremmer vekst og maksimerer potensialet til ansatte. Når muligheten for læring oppstår, vil de kunne anvende teori og forbedre sin læringsopplevelse.

Ansatte vil kunne takle nye utfordringer bedre med selvtillit, da de har rammeverket til å forstå og anvende det de har lært. Når selvtilliten vokser, øker også motivasjonen, og motiverte ansatte er også mer produktive.

Når ansatte mestrer prosessen med kognitiv læring, vil de kunne tilegne seg kunnskap betydelig raskere. Dette skyldes at kognitiv læringsteori kobler ny informasjon til gammel informasjon og lagrer det i langtidshukommelsen, mens tradisjonell læring krever repetisjon for å memoreres, noe som tar mer tid.

Problemløsning er en kognitiv ferdighet, og kognitiv læringsteori oppfordrer ansatte til å forbedre disse ferdighetene. Når de møter en utfordrende oppgave, vil de være bedre rustet til å finne en løsning.

Kognitiv læring oppfordrer ansatte til å oppnå en grundigere forståelse av læringsmateriale. Dette gjør læringsopplevelsen mer effektiv, da den nye informasjonen kan anvendes bedre, og behovet for å lære ting på nytt vil være mindre sannsynlig.

Kognitiv læring gir ansatte større forståelsesnivå. Dette betyr at når de lærer hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene sine, vil de være i stand til å identifisere eventuelle svakheter eller muligheter for forbedring. Dette oppmuntrer ansatte til å være mer innovative, og å se etter måter å gjøre virksomheten din mer effektiv på.

Deltakere vil bevisst søke etter ny informasjon eller utvikle en ny ferdighet. Dette krever at teamene dine har en aktiv rolle i sin egen læring.

Dette er en passiv prosess som skjer ubevisst. Denne typen læring kan skje når som helst, og bevisstheten rundt prosessen kommer først når du anvender det du har lært i praksis.

Å lære å snakke er et godt eksempel på implisitt læring. Du kan kanskje identifisere dine første ord, men på grunn av prosessens natur er det vanskelig å si når du ble flytende i språket.

Meningsfull læring oppstår når du knytter ny informasjon til tidligere erfaringer. Dette hjelper deg med å anvende eksisterende ferdigheter på nye problemer.

Et eksempel på meningsfull læring er å ta et utdypningskurs i noe du allerede er dyktig i og knytte den nye informasjonen til det du allerede vet.

Oppdagelseslæring er en aktiv prosess som skjer når man forsker på nye prosesser, begreper eller emner.

For eksempel kan noen bruke en synonymordbok for å gi en tekst mer variasjon, og gjennom det oppdage nye synonymer og antonymer de ikke tidligere kjente til.

Man får ny informasjon gjennom en forelesning, video eller demonstrasjon. Denne typen læring krever en engasjert og oppmerksom elev som fokuserer på den nye informasjonen. Det kan være en ganske passiv måte å lære ny informasjon på, og det er ikke alltid effektivt når det gjelder kunnskapsretensjon.

Dette skjer gjennom kontinuerlig eksponering for en situasjon og kan deles inn i to kategorier: habituering og sensibilisering.

Når du først flytter til et større kontor, kan den økte støynivået være forstyrrende. Imidlertid lærer du å ignorere det etter kontinuerlig eksponering. Dette kalles habituering.

Sensibilisering skjer når kontinuerlig eksponering utløser en reaksjon i stedet for å dempe den. For eksempel kan ringelyden fra en telefon ikke utløse noen umiddelbar reaksjon første gang du jobber på et kontor. Etter hvert lærer du å reagere mer instinktivt.

Emosjonell intelligens er avgjørende for relasjoner både på arbeidsplassen og utenfor. Det er viktig å forstå og kontrollere egne følelser, men også å forstå andre.

Ansatte må ha emosjonell intelligens for å ha gode relasjoner med kunder, kolleger og ledere.

Dette er læring gjennom livserfaringer.

Hver interaksjon i livet kan lære deg noe, og det viktigste i denne typen læring er hvordan du tolker ny informasjon. Det er avgjørende at du ser interaksjoner som en mulighet til å lære.

Dette er når du observerer de rundt seg og imiterer positive atferder.

Dette er spesielt effektivt på arbeidsplassen, da ansatte kan observere måten andre oppfører seg på.

Dette er når ansatte jobber og lærer i team, og det er effektivt for å styrke sosiale ferdigheter. Teamene kan deretter lære av hverandres styrker. Studier har vist at å føle seg mindre isolert på jobben kan øke produktiviteten med 21%.2

For at dette skal være effektivt, må individuelle ansatte spille en aktiv rolle i teamet og ikke sky unna deltakelse.